Vi har valgt et navn som forplikter. Et kvarter brukes om helt spesielle bydeler som gjerne har et kulturelt preg med fokus på folk, kultur, kompetanse, handel, opplevelser og for vår del også industri. Latinerkvarteret i Paris rundt Sorbonne-universitetet er kanskje det mest kjente. Oslo hadde sitt engelske kvarter og har nå fått Operakvarteret. Navnet kvarter forplikter til fokus på møteplasser, dialog, kvalitet og som smeltedigel for nye ideer. Med vår beliggenhet er vi også tett på byens temperatur og puls. Vi ønsker å være en del av byens utvikling i ånden til vår gründer Rikard Kaarbø.
Fin fremdrift i kvarteret
Det er god fremdrift i Kaarbøkvarteret og vi vil med jevne mellomrom komme med nyheter og annen informasjon om utviklingen i kvarteret. Vår beliggenhet er der byens vugge stod. Det var her Rikard Kaarbø etablerte Harstad mekaniske verksted i 1895, og hadde sin første slippsetting med DS Vaagar i 1896. Harstad mekaniske verksted ble senere Kaarbø mekaniske verksted fra 1932 da Agnar Kaarbø lyktes med å danne et nytt aksjeselskap etter konkursen i 1927. Hammerslag fra Kaarbø har historisk vært lyden av Harstad. Det er derfor helt spesielt og gledelig at vi i Kaarbøkvarteret har landsdelens største tørrdokk i full virksomhet som i kombinasjon med verftsanleggene i Samasjøen driver videre den stolte skipsverftsindustrien i Harstad. Akkurat kombinasjonen av aktivt skipsverft sammen med nye tertiærnæringer er helt spesiellt i landet, og unikt også i Europa for øvrig. Det som gleder aller mest er at vi gjennom HAMEK har klart å gjenreise verkstedindustrien til igjen å være en betydelig kraftfaktor for Harstad etter konkursen i 2005.
Tar vare på historien
Når verftet hadde definert sin satsing og sitt arealbehov ble det i samarbeid med Troms fylkeskommune og Harstad kommune laget en bruks- og verneplan for det store verftsområdet. Det ble da fastslått hvilke bygninger og produksjonsmateriell som skulle vernes og taes vare på. Det gamle kontorbygget fra 1902 (Administrasjonen) er restaurert og leid ut til Fontenehus Harstad. Støperiet er restaurert og blitt Støperiet kulturscene. Her gjenstår en del som vil bli fullført når øvrig utvikling for området er endelig vedtatt. Slipp 1, der det hele startet, er vernet og vil sammen med tilhørende vinsjhus bli en attraksjon for kvarteret.
Ett av de nye byggene (mellom Administrasjonen og Støperiet) er dedikert kunstneren Ragnhild Kaarbø som var datter av Rikard Kaarbø. Bygget bærer hennes navn. Arkitekturen for dette bygget vil preges av hennes fargepalett og hennes kubistiske kunstuttrykk.
De tre leilighetsbyggene som går ned fra Fjordgata og til det nye hotellet vil snart få navn. Gata langs disse på nordsiden vil få navnet Anna Elisabeths gate etter enken til Rikard Kaarbø. Hun tok over som eier da Rikard døde i 1901 og hun videreførte virksomhetene frem til sin død i 1919. Torget i kvarteret skal hete Slippentorget. Stien langs sjøen kommer langs Fjordgata nord og sør for kvarteret og skal gå over Slippentorget og gjennom Vallopassasjen i forkant av Støperiet. Den er oppkalt etter Edvard Vallo som kom som flyktning til Harstad i 1917, og han ble en legende med ei slegge av uvanlig dimensjon i Støperiet.
Ønsker du å sette deg på liste for informasjon om de nye leilighetsbyggene kan du maile det til post@hsi.no
Hotellet blir et landemerke i Harstads innseiling
Om 16 måneder står kvarterets og hele Harstads nye hotell ferdig. Det bygges av Hotell Kaarbø AS og er leid ut til Nordic Choice som har bestemt at det skal være et Quality hotell. I disse dager jobber vi med navn på hotell, eventsalen, konferanserommene, bar, restaurant, suiter og uteområder. Det er anerkjente A-lab arkiteker som har tegnet bygget og i dag ledes arbeidet av arkitekt James Watkins.
Interiøret designes av Haeg interiørarkitektur. Hotellet får en spennende og markant form og blir en sterk identitetsskaper for både byen og Kaarbøkvarteret. Det blir høy arkitektonisk kvalitet med en lys og lett fasade som vil ha et variert uttrykk. Fasadematerialet er profilert aluminium i kombinasjon med glass som endres i ulikt lys. Det vil reflektere og samspille med de ulike lys og fargeforholdene vi har i nord med mørketid, nordlys og midnattsol. For å utnytte solforholdene og utsikten ble punkthuset (hotellets tårndel) plassert helt ytterst på kaien med fasaderetning mot øst og vest. Det gir helt utmerkede solforhold. Hotellets tårndel innholder hotellrommene, mens lavbygget på to etasjer innholder eventsal, konferansesenter, resepsjon og restaurant. Ved hovedinngang og inngang restaurant er fasaden kledd med et varmt og gyllent treverk som gir et mykt og imøtekommende uttrykk. Hotellets kai og uteområde vil trappes ned mot havet der vi om sommeren kan nyte morgensol, kveldssol og midtnattsol. Hotellet bygges ut i vannet og det blir som en båt.
Spennende nabolag
Kaarbøkvarteret binder sammen Harstads kompakte sentrum og den spennende utvikling som skjer sør for kvarteret med Equinor, Polarkonsult og KUPA i Kaarbøbygget som stod ferdig i 2017. Her kommer også den nye videregående skolen for Sør-Troms med rundt 1000 elever og 250 lærere. På området er også BA-bygget, et servicesenter-bygg for elektrogrossisten Berggård Amundsen. Bygget kan få flere etasjer. Like ved ligger også Skipperhuset og Skipperhagen som er oppkalt etter jekteskipper Andreas Lind (1843-1920) .Andreas var i en periode også slippformann på Harstad mekaniske verksted. På områdene i syd finnes også store bedrifter som Sjøkanten senter, Harstad Stål, Neumann, Brødrene Dahl, Montér med flere. Harstads ølbryggeri ligger også i dette sydområdet.
Fra den nye videregående skolen til Vallopassasjen og inn til Kaarbøkvarteret tar det bare to minutter å gå. Det er fortsatt ledige arealer på sentrum syd og Vågsfjord eiendom har gode planer for utviklingen av disse områdene.
Forslag eller ideer mottas med takk!
Dersom du har forslag eller ideer for utviklingen av Kaarbøkvarteret kan du sende det til post@hsi.no